karmasucks

ja... Idag ble jeg brunette. Eller, blir vel mer riktig å si "gråette".

 Jeg har alltid vært blond, men begge foreldrene mine har mørkt hår, noe som gjør at håret mitt er blitt mørkere og mørkere med årene. Så i fjor, desperat over å ville fortsette å være blond, farget jeg og en venninne håret mitt.
Det ble gult. Og gult er ikke kult! Så frisøren fikset det, og stripet meg blond.
 Det har jeg fortsatt med, men det blir jo så dyrt i lengden! Så idag dro jeg til frisøren, og hun stripet håret mitt sånn at det skulle bli omtrent samme farge som etterveksten. Så nå har jeg grått hår! Jippi!

...Hvorfor livet mitt er ødelagt? fordi jeg liker å være dramatisk, og grått hår er stygt.  
Såå glad er jeg for mitt nye hår.... Har til og med lakkert neglene mine emosvarte for å feire! 

Du vet når du våkner en halvtime før du skal ut på middag med venner, og du ser deg selv i speilet... Du innser at håret er fett, kvisene har kommet tilbake og du vet at du umulig rekker å fikse alt det der.. Med mindre du er Anna Anka og har med deg kirurger, make-up artister og resten av sverige i veska.... 

Kunden kommer inn døra *plingpling*.... Oh crap, på med det lykkelige smilet. 

Jeg er SÅ rastløs, jeg har sovet 3 timer i natt på grunn av helvettes mensensmerter (hate u mensen!!!!!!!!). Men så sta som jeg er våknet jeg rundt ett tiden og bare: Okei.. Mensen.. Kom igjen Mira, du er sterk! Dette klarer du, det er bare litt blod!!

Okei, en ting jeg har merka er at alt blir helt anderledes når man er litt hard to get ovenfor gutter, de legger faktisk merke til deg. Kan hende jeg tar feil men hey, er den konklusjonen jeg har kommet frem til.

Har ikke snakket med pappa på kanskje 3 måneder, sendte han en sms i natt hvor det stod "vi savner deg". 
Jeg burde ikke ha gjort det. Jeg burde være sur. Men jeg klarer ikke. Jeg trenger pappen min.

.. unna alt. Alle venner, gutter.. alt.

Jeg har mange venner, kanskje ikke så mange nære venner, men jeg har noen som jeg kan kalle nære. - Tror jeg.

aheheahehaehaheahea, HALLO, jeg er 15. Give me a break! 
Eller egentlig, når jeg tenker meg om, så er det veldig mange unge jenter på 15 som allerede har hatt sex. Bare i klassen min, la meg telle: en..to..tre..fire......fem.  Fem av 8 jenter :) 
Men når det kommer til guttene er det bare..... en...to. To gutter som har hatt sex, og det er over 12 gutter i klassa. 

Hvorfor er det slik forskjell? Er det fordi vi jenter er mer modne og har eldre kjærester, som gjør at vi føler oss presset til sex? Eller bare gjør vi det? Bare sånn random?

Jeg vet at jeg ønsker meg en jeg stoler 100% på, noen som virkelig betyr noe for meg og som jeg ikke kommer til å angre på når jeg blir eldre.. 

Når hadde du sex for første gang?

Fineste videoen jeg fant! (ironi)
Hvorfor den sangen? For Kelly Clarkson synger til faren sin her. Derfor syntes jeg det passet, så hør på den, mens du leser nedover her...

I går hadde pappa bursdag, han ble femtien. Jeg bor hos mamma, siden pappa og mamma ble skilt for noen år siden. Derfor fikk jeg med meg søstrene mine, og vi sang bursdagssang til  telefonsvareren. Litt senere fikk jeg en melding tilbake: Takker for omtanke. Har det jævligt nå, men det går over. Jeg svarte ikke. Hva skulle jeg svart til det?
Jeg tenkte ikke så veldig mye over det, for noen lignende ting har skjedd før, angående pappa. Jeg gikk og la meg, og sovnet fort. Så våknet jeg i 03-tiden av at jeg fikk en sms, den var fra pappa, og der sto det: Beklager at jeg ikke strakte til. Hevet ut strakte til, fordi det er i fortidsform. Noe som kan tolkes litt feil. Før ville jeg kanskje blitt engstelig, tenkt at pappa kanskje skulle ta selvmord, eller noe sånt. Dramatisk, jeg vet. Men nå, nå bryr jeg meg ikke. Hvorfor?  La oss se litt tilbake, kanskje noen år?